Vår kjære mor mamsen vår bestemor. Den gode trygge omsorgspersonen i livene våre. Ditt gode humør ditt smil særtrekkene du aldri mistet selv om sykdommen tok deg bort fra oss sakte, men sikkert.
Du var et familie menneske oppvokst i en stor familie med foreldre, bror, besteforeldre, tanter og onkler, kusiner og fettere, hunder og katter. Historier om oppveksten din i huset på Tolo i Norheimsund ble du aldri lei av å fortelle oss om.
Du tok mye av storfamiliens elementer med deg når du bygde din egen familie. Bjørnar og jeg kunne snakke med deg om alt og ingenting, og det har alltid vært trygt og godt å være rundt deg. Mye av vår barndom tilbragte vi på Drange.
Hytten på Drange der du bare elsket å være. Du syslet med blomstene dine. Der var en flora uten sidestykke. Det var et sted du slappet godt av og satt ofte og leste på terrassen.
Du kom lett i kontakt med folk med ditt smil og høflige være måte.
Du knyttet kontakter med dine medmennesker helt til det siste, og ble Solen på gruppe 1 på Konow senteret. Du hadde alltid et smil på lur.
Dine barnebarn minnes deg. Det er så mange gode minner. På kjøkkenet i Bendixens vei der de satt på kjøkkendisken og dinglet med bena, mens du laget middag, hver og en av de med sin egen lille oppgave.
Blåbær og blomster turene i skogen på Drange. Det var også på Drange, du drev det dine barnebarn kalte bestemor kafe gjennom det åpne kjøkkenvinduet fikk de servert vafler og saft. En soleklar suksess. Når de overnattet på hytten minnes de at du alltid tok deg tid til å sitte ved sengen deres til de sovnet og sangen som ofte ble sunget var:
Eg veit ei lita jente, ja eg kjenner ho så vel,
eg veit ei lita jente nord i skogen,
med raude kinner, augo blå, med fine hender, føtter små:
eg veit ei lita jente nord i skogen.
De legendariske kjøttkakemiddagene dine. Du sto alltid i døren med smil når vi kom og mange gode klemmer fikk når vi gikk. Du var bare den beste og snilleste bestemoren og du var vår.
Selv om sykdommen tok deg vekk fra oss, og vi mistet deg litt bit for bit. Så er jeg sikker på at nå har bitene falt på plass igjen, og du er et godt sted og har fått fred.
Nå når vår hverdag begynner igjen, og små ting som skjer eller blir sagt minner oss om deg. Vil vi alle sende deg gode kjærlige tanker, vår kjære mams - bestemor svigermor søster - tante svigerinne venninne.
Kan du halda med der
I hjarta ditt
Så lenge
Mens me venter
Så skal eg halda deg
I mitt
Til me kan halda
Kvarandre at
Ein dag
TAKK FOR ALT
Første gang jeg traff Solveig var det som om solen skinte fra en skyfri himmel og fylte hele rommet! Den samme solen fulgte henne og ga lys og varme til alle hun møtte helt frem til det siste! Fred over ditt kjære minne! Du er savnet av oss alle!
Min Bestemor,
Jeg har vært heldig som har fått kjenne din nærhet og kjærlighet gjennom livet. Hos deg var det alltid hjerterom. Du skapte trygghet og gav uendelig med omsorg til alle oss barnebarn. Sett med mine øyne var du alltid glad, og strålte med lykke over alt og alle du hadde rundt deg. Mitt andre hjem har alltid vært hos deg og Bestefar. Det er tungt å tenke at dere ikke er her lenger.
Med deg har alltid døren til barndommen stått på gløtt. Jeg var alltid den lille jenten uansett hvor stor jeg ble. Nå som du og Bestefar ikke er her lenger så føles det som døren lukkes. Igjen sitter jeg med alle de fine minnene jeg skal ta vare på. Minner om deg som alltid stod på kjøkkenet i Bendixensvei når vi kom på besøk. Hvordan vi banket på vinduet når vi gikk forbi og du smilte og ropte til Bestefar at vi var kommet. Hvordan du alltid møtte oss i døren med en klem.
Alle de gangene Christina og jeg glemte husnøklene våre og vi løp snarveien til deg for å vente til noen kom hjem. Hårklipp i Bestemors private frisørsalong. Leking og sortering av knapper under sofabordet. Julefeiringer i Bendixensvei. Du som alltid satt på enden av bordet for å løpe frem og tilbake til kjøkkenet.
Lek i julevinduet hver desember. Varme klemmer i ulvekåpen hver nyttårsaften.
Du som laget verdens beste kjøttkaker. Kjøttkaker på døren når jeg var syk som kurerte all slags gruff. Sommerferier og bussturer med deg på Drange. Uendelige mange blåbærturer der vi sang «Jeg gikk en tur på stien». Du, en rutinert bærplukker som alltid fikk skålen full. Du, som aldri spiste bærene selv fordi det var viktigere at vi fikk like mye i skålen hver. Blåbær, helst med sukker og nystekte vafler. Og, til dessert en hjemmelaget saftis fra Bestemors kiosk.
God natt sang på sengekanten når du la oss til å sove. Du og Bestefar i vinduet når vi spilte fotballkamp på Rautjern. Alle de gangene jeg tok en middagslur på sofaen til lyden av deg som tuslet rundt. Og, ikke minst fine teaterturer til Nasjonale Scene.
Jeg vil aldri glemme den genuine gleden og smilet ditt når jeg kom på besøk, oppfølgningen og interessen for hva jeg holdt på med og hvordan du alltid ble stående å vinke fra altanen hver gang jeg drog. Jeg skulle ønske jeg kunne vinke til deg en gang til. Hele veien hjem. Men, jeg vet jeg ikke kan fortsette å vinke. Å ta farvel gjør vondt. For selv om du ikke husket mye på slutten, så sluttet du aldri å være deg selv. Positive, kjærlige deg.
Og, det er det vi kommer til å huske. Den gode, varme Bestemoren vår som alltid passet på og som var stolte av oss. Du fikk aldri bli ordentlig kjent med dine oldebarn, men vi skal passe på at alt du har gitt blir med videre. Blåbærturer, juletradisjoner, 17.mai tradisjoner, familietradisjoner.
Jeg er glad i deg Bestemor. Jeg savner deg. Og hvis det finnes et sted så håper jeg at du har det bra. At du er med Bestefar, og at vi en dag sees igjen️<3